Brunane Luberg Logo Top
Mye Positivt Kan Skje (1)

Brunane-Luberg hybridkraftverk

På disse sidene finner du informasjon om det foreslåtte vind- og solkraftverket i Drangedal og Nome. Her kan du utforske de mulige ringvirkningene av prosjektet og få en dypere forståelse av de positive og negative konsekvensene det kan medføre. Kraftverket vil, dersom det blir godkjent av kommune og myndigheter, være lokalisert i fjellområdet mellom Brunane og Luberg, og omfatte areal i både Drangedal og Nome kommuner.

All kraftproduksjon medfører noen ulemper, og dette prosjektet vil innebære inngrep i naturen og påvirke friluftslivopplevelsen. Samtidig kan kraftverket gi betydelige inntekter og skape arbeidsplasser og vekst for lokalsamfunnet. Det er essensielt å veie de positive og negative sidene opp mot hverandre.

Det er naturlig for lokalsamfunnet å bekymre seg for hvordan et slikt kraftverk vil påvirke naturen og innbyggernes livskvalitet. Derfor er det viktig å innhente kunnskap om både positive ringvirkninger og negative konsekvenser, slik at alle parter har informasjonen tilgjengelig før en beslutning om utbygging tas.

De globale klimaendringene utgjør en av de største utfordringene vi står overfor i dag. Ekstremvær, stigende temperaturer og tap av biodiversitet er bare noen av konsekvensene av menneskeskapt klimaforandring. For å møte disse utfordringene er det viktig å redusere utslippene av klimagasser og øke bruken av fornybare energikilder. Vindkraft spiller en avgjørende rolle her ved å tilby en ren og bærekraftig energikilde som ikke forurenser og som kan bidra til å redusere vår avhengighet av fossile brensler.

Gjennom denne siden ønsker vi å gi et helhetlig bilde av hvordan vind- og solkraftverket kan bidra til ny grønn energiproduksjon, samtidig som vi belyser utfordringene ved utbygging.

Vi inviterer deg til å bli bedre kjent med prosjektet og til å delta i dialogen om vår felles energifremtid.

Bli med inn i Lista vindkraftverk

- Flere i lokalsamfunnet var bekymret da det ble snakk om kraftverket. De var redde for at det skulle bli store naturinngrep og støy, sier Heimvoll, som har bodd her hele livet.

Selv om han ser blinkene fra vindturbinene fra stuevinduet sitt på kvelden, hører han ikke lyden. Til det er avstanden for stor. Kåre jobber som tekniker i vindparken på Lista som stod ferdig i 2012. Nå viser han frem hvordan området ser ut i dag.

Se filmen her

19 06 23 19 56 11 119M

Vindmøllesti

På vindmøllestien får du informasjon om det planlagte vind- og solkraftprosjektet på Brunane-Luberg. Luberg er en populær topptur på cirka 7 km tur-retur. Underveis får du informasjon om hvordan en vindmøllepark påvirker naturen. På toppen får du et inntrykk av hvordan vindmøllene vil bli synlig i terrenget. 

Les mer
People (7)

På Lista gikk 30 prosent av oppdragene til lokale bedrifter

Utbygging kan gi nye inntekter og lokale arbeidsplasser. Gründer fra Lista gir sine beste tips til bedrifter i lokalsamfunnet.

Les mer
People (18)

Nye lover gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraftsaker

I fjor trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraftsaker.

Slik er prosessen
19 06 23 19 56 11 119M

Slik kan vindkraftverket se ut

Anlegget vil være synlig for omgivelsene. Vi har laget flere foreløpige illustrasjoner av hvordan anlegget kan se ut fra ulike deler av Drangedal og Nome.

Les mer
Kart Prosjektområde Hjemmeside

Alt om kraftverket 

På disse sidene kan du lese informasjon om ringvirkninger for kommune og lokalsamfunn ved en eventuell utbygging.  

Vi har samlet fakta og kart som viser hvor stort et eventuelt prosjekt blir, og hvor kraftverket er tenkt plassert. Vi har også laget illustrasjonsbilder som viser hvordan området kan se ut med vindturbiner. Se visualiseringer i "Slik kan det se ut". 

Du kan også lese om grunnene til at kraftverket planlegges i akkurat dette området, og hvilke vurderinger som er gjort hittil i prosjektet. 

Les mer

Hvem står bak prosjektplanene?

For denne type prosjekter er det viktig å involvere kommunene og gi lokal styring av prosjektet. Prosjektet utvikles i et samarbeid mellom Drangedal Kraft, Telemark Energi og Fred. Olsen Renewables.  

Et samarbeid mellom tre nasjonale aktører, der to av de er lokale kraftselskap, sikrer at verdiskapingen blir liggende igjen i Norge. I tillegg gjør det at lokalsamfunnet får stor innflytelse på prosjektutformingen. Et eventuelt utbytte til kraftselskapene kan øke de kommunale inntektene ytterligere, utover de skatter og avgifter som kraftverket er pålagt å betale.  

Kommunene vil igjennom eierskapet i Drangedal Kraft og Telemark Energi få eierskap på 49 prosent i anlegget. Dersom Drangedal Kraft og Telemark Energi skulle velge å selge seg helt eller delvis ut av kraftverket, vil de selv kunne velge hvem de vil selge til. Et eventuelt salg må også vedtas av kommunestyrene. Denne eierskapsmodellen sikrer derfor demokratisk kontroll for lokalmiljøet. 

 

Drangedal Kraft har over 100 års erfaring innen levering og produksjon av elektrisk kraft, og produserer nærmere 60 GWh kraft per år. Bortsett fra strømsalg og kraftproduksjon, leverer selskapet også bredbånd til flere tusen husstander, hovedsakelig i Drangedal kommune. Drangedal kommune eier Drangedal Kraft gjennom Drangedal Kraft Holding AS. 

Telemark Energi AS er et konsern med over 100 års erfaring innen produksjon av kraft, og produserer i dag 310 GWh kraft per år. Konsernet leverer også strøm og bredbånd til flere tusen husstander i Nome og Midt-Telemark. Telemark Energi er eid av Nome og Midt-Telemark kommuner, med hovedkontor i Ulefoss i Nome kommune. 

Fred. Olsen Renewables er en norskeid energiprodusent som leverer ren og bærekraftig elektrisitet. Selskapet har over 30 års erfaring med vindkraft og utvikler, bygger, drifter og eier egne vindkraftverk. I dag har Fred. Olsen Renewables 12 vindkraftverk i drift i Norge, Sverige og Skottland, som i 2023 produserte ca. 1,8 TWh fornybar energi. Det tilsvarer forbruket til cirka 510 000 husholdninger.  

Utbygging vil skape positive ringvirkninger

Det vil bli konsekvenser for natur og lokalmiljø hvis man bygger ut. Men et kraftverk vil også kunne skape flere nye arbeidsplasser i Drangedal og Nome, og inntektene til kommunen vil øke. I sin tur kan det bety nye muligheter og fremtidsutsikter for bygdene rundt anlegget. 

Les mer

Kraftavtale Med Industrien

Kraftavtale med industrien

Norge har historisk sett vært et land med kraftoverskudd og lave kraftpriser, noe som har vært et konkurransefortrinn for kraftkrevende industri. Lave kraftpriser har gitt industrien et lavere kostnadsnivå. Dette fortrinnet må vi beholde i fremtiden. Samfunnet vårt skal elektrifiseres, og dersom vi ikke bygger mer kraft, vil kraftoverskuddet forsvinne og kraftprisene øke. Kraftprisens betydning for industrien er stor, og uten nye langsiktige og gunstige kraftavtaler innen 2030 risikerer man tap av industri og arbeidsplasser i mange distriktskommuner. Vindkraft på land er den billigste formen for ny fornybar energi, og kan gi lavere kraftpriser for industrien i Norge gjennom slike langsiktige kraftavtaler.

Kommunale Inntekter

Kommunale inntekter

Kraftprosjekter vil gi betydelige årlige inntekter til kommunen gjennom hele konsesjonsperioden på 25-30 år. Prosjektet kan gi en inntekt på opp mot 45-65 millioner kroner* årlig til Drangedal og Nome kommuner gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift. Dette betyr mer til velferd i kommunene. En årlig ekstrainntekt på 45 millioner tilsvarer utgiften for omtrent 42 sykehjemsplasser** i året eller kostnaden for flere kilometer med ny vei. *Forutsetninger: 7 promille i eiendomsskatt, og 2,3 øre/kWh i produksjonsavgift **Gjennomsnittsberegning basert på tall fra KOSTRA (SSB)

Verdiskaping I Anleggsfasen

Verdiskaping i anleggsfasen

Vindkraftverket vil ha en estimert investeringskostnad på 3,5-5,5 milliarder kroner, eventuell solkraft kommer i tillegg. Erfaringer fra andre prosjekter viser at rundt 30 prosent av dette er kostnader knyttet til anleggsarbeid som kan gjøres av lokale/ regionale/nasjonale aktører.

Verdiskaping I Driftsfasen

Verdiskaping i driftsfasen

Et vindkraftverk krever regelmessig service og tilsyn. Det betyr flere lokale jobber. For et vindkraftverk med cirka 40-57 vindturbiner, vil man anslagsvis ha behov for cirka 8-10 ansatte. I tillegg vil det være behov for både produkter og tjenester som kan handles lokalt gjennom driftsfasen, og på Lista Vindkraftverk i Farsund har vi gjennom 12 års drift erfart at betydelige andeler av de årlige driftskostnadene går til lokale eller regionale aktører.

Fond For Lokale Formal

Tilskuddsordning til natur og friluftsliv

Regjeringen vil at de som blir direkte berørt av vindkraftutbygging skal få en andel av verdiskapinga, og har derfor innført en ordning i revidert nasjonalbudsjett 2024 der kommuner, lag organisasjoner kan søke om støtte til natur- og friluftstiltak i områder berørt av vindkraftanlegg. Miljødirektoratet forvalter ordningen, og for 2024 var det hele 26 prosjekter som mottok støtte.

Ovrige Offentlige Inntekter

Øvrige offentlige inntekter

Øvrige offentlige inntekter omfatter innmatingstariff som vil følge av prosjektet, og vil gi nærmere 17 millioner kroner i året ved full utbygging. I tillegg vil det tilfalle inntektsskatt fra selskapene, men denne vil variere med strømpriser og et eventuelt overskudd.

"Vi håper at fordelene for klimaet, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet, tas i betraktning når en nå skal avgjøre om en skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet. Å gjennomføre en konsekvensutredning vil gi kunnskap for å vurdere fordeler og ulemper når kommunen senere skal ta stilling til prosjektet. Å starte en konsesjonsprosess er ikke et "ja til utbygging" – det er å si ja til å innhente kunnskapen som er nødvendig for eventuelt å kunne si ja på et senere tidspunkt"


Gaute Tjensvoll, Fred. Olsen Renewables
Jan Gunnar Thors, Drangedal Kraft
Jon Arne Mørch Jonassen, Telemark Energi

Ofte stilte spørsmål

Vil mer vindkraft på land gi lavere strømpriser?

Mer kraftproduksjon inn i et kraftsystem, vil gi lavere strømpriser, hvis alt annet er likt. En THEMA-rapport estimerer norske kraftpriser ville vært fra 25 til 74 øre/kWh høyere uten vindkraftproduksjon i 2022 (1). Dette innebærer at en typisk husholdning ville betalt mellom 4 000 og 11 800 mer for strømmen i 2022 uten vindkraften, avhengig av hvor i landet man bor (2). Flere analytikere og rapporter konkluderer med at vindkraft reduserer kraftprisen, og i et intervju med E24 i 2022 sa energiforsker Magnus Korpås ved NTNU at «Å bygge ut vindkraft på land vil garantert gi et strømprisfall, og er vel det mest effektive langsiktige tiltaket jeg kan komme på for å få ned strømprisene» (3). I hvilken grad strømprisene reduseres kommer an på hvor kraften produseres, hvor mye som produseres, og hvordan kraftsituasjonen i det aktuelle området er.  

 

  1. Kilde: https://www.fornybarnorge.no/contentassets/d2fed3a2af1149fa8c1d33e0bfedb229/priseffekten-av-vindkraft_updated-2023.pdf
  2. Basert på årlig elektrisitetsforbruk på 16 000 kWh i gjennomsnitt per husholdning.
  3. Kilde: https://e24.no/energi-og-klima/i/7dEy59/vindkraftbygging-ebbet-ut-kunne-gitt-stroemprisfall
Lønner det seg å bygge vindkraft i Norge?

Ja, og det finnes mange grunner til at det lønner seg. For det første er vindkraft grønn energi, og viktig for at Norge skal nå sine klimamål. Norge har historisk vært et land med kraftoverskudd og lave kraftpriser. Kraftoverskuddet har vært et konkurransefortrinn for industrien i Norge da det har gitt lavere kostnadsnivå. Dette fortrinnet må vi beholde. Samfunnet vårt skal elektrifiseres, og dersom vi ikke bygger mer kraft vil kraftoverskuddet forsvinne og kraftprisene vil øke. Kraftprisens betydning for industrien er stor, og uten nye langsiktige kraftavtaler innen 2030 kan man risikere tap av industri og arbeidsplasser i mange distriktskommuner. Vindkraft på land er den billigste formen for ny storskala fornybar energiproduksjon, og kan gi lavere kraftpriser for industrien i Norge gjennom langsiktige kraftavtaler. Samtidig vil mer kraft inn i et marked gi lavere kraftpriser for husholdninger. Det er selvfølgelig vanskelig å spå utfallet av hvordan andre variabler påvirker strømprisene i fremtiden.

 

I tillegg er realisering av landbaserte vindkraftanlegg god distriktsutvikling fordi det genererer betydelige årlige inntekter til kommune og lokalsamfunn. I tillegg vil vindkraftverket gi varige arbeidsplasser over en konsesjonsperiode på 25-30 år. Gjennom inntektsskatt, grunnrenteskatt og innmatingstariff vil det også gi offentlige inntekter til staten, utover de kommunale inntektene.

Kommer det støy fra vindmøllene?

Ja. Vindturbiner genererer støy, og i hvilken grad man kan oppfatte denne støyen vil avhenge av turbintype, værforhold, vindhastighet og topografi/refleksjoner. Den anbefalte grenseverdien for støy fra vindkraftverk er Lden 45 dB*, som er strengere enn grenseverdiene for støy fra blant annet vei, jernbane og industri. I konsesjonssaker legger NVE til grunn en anbefalt minsteavstand på minimum 800 meter mellom vindkraftverk og bebyggelse. Det vil gjøres detaljerte modelleringer, det vil si grundige dataanalyser, av i hvilken grad støy vil påvirke nærområdene. Resultatet av undersøkelsene vil være del av kunnskapsgrunnlaget når kommunen fatter en avgjørelse om et ja eller nei til prosjektet.

 * = ‘den’ står for day-evening-night, og representerer gjennomsnittsstøy gjennom døgnet, der støy om kvelden og natten tillegges henholdsvis 5 og 10 dBA ekstra.

Bruker vindturbiner kjemikalier for å avise vindturbinene?

Nei. Det finnes systemer for å avise turbinene, samt for å hindre isdannelse på turbinene. Disse systemene bruker elektrisitet i forbindelse med dette, og ikke kjemikalier slik man ser på flyplasser. Dette er dessverre en myte om vindkraft vi ofte møter.

 

Mellom november og april kan det dannes is på vindturbiners tårn, maskinhus (nacelle) og rotorblader, som følge av gitte typer værforhold. Når bladene roterer kan denne isen kastes av turbinene, og dette kalles iskast. Sannsynligheten for at en person blir skadet av isklumper som faller ned eller kastes fra en vindturbin er veldig liten, men konsekvensen dersom det skjer kan være fatal. I følge NVE er det ikke rapportert om alvorlige personskader eller død som følge av iskast fra vindturbiner, hverken i Norge eller internasjonalt (1). Det er allikevel veldig viktig å ha et godt system for avising/anti-ising, samt gode varslingssystemer for isingsfare, slik at man unngår uønskede situasjoner.
(1) Kilde: https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/iskast-fra-vindturbiner/

Mottar vindkraft subsidier?

Nei. Tidligere fikk man støtte til å gjennomføre utbygginger av landbasert vindkraft, men dette er det slutt på. Støtten man tidligere fikk var enten en direkte investeringsstøtte, eller en støtte gjennom elsertifikatmarkedet. Vindkraft er nå den billigste formen for ny storskala energiproduksjon, og nye vindkraftprosjekter bygges helt uten subsidier. Andre næringer, som for eksempel havvind og kjernekraft, ville krevet 3,5-4-5 milliarder i subsidier for å generere samme mengde kraft som Brunane-Luberg.

Er spredning av mikroplast et stort problem i vindkraftverk?

Nei. Av Fred. Olsen Renewables sine 12 vindkraftverk i drift har vi bare hatt synlig bladslitasje på Lista Vindkraftverk. Her utførte vi vedlikehold i 2021 og 2022, og basert på registrering av mengden sparkel som har blitt brukt til å reparere bladerosjon på 12 turbiner etter ni års drift i Lista Vindkraftverk, anslår vi et mikroplastutslipp fra en turbin på Lista til ca. 200 g per år. Til sammenligning slipper et gjennomsnittlig kjøretøy ut 1,9 kg per år med mikroplast fra slitasje av dekk. Omfanget av spredningen av mikroplast er en myte vi ofte ser i debatten om vindkraft, og vi ser at vindkraftmotstandere aktivt bruker dette som et argument, hvor det hevdes at utslippet er 400-1000 ganger høyere enn erfaringstall.

 

Selv om spredningen av mikroplast ikke er et stort problem, jobber man alltid aktivt for å minimere dette ytterligere. I forbindelse med reparasjonene på Lista Vindkraftverk i 2021-2022 ble det lagt på en ny og «mykere» type maling (topcoat) som vi forventer vil være mer motstandsdyktig mot slitasje, og som dermed kan redusere spredningen av mikroplast ytterligere i fremtiden.

Er vindturbiner en stor kilde til spredning av det kjemiske stoffet Bisfenol A?

Nei. Den viktigste kilden til spredning av bisfenol A er ifølge miljø- og helsemyndighetene polykarbonatplast. Slik plast er ikke i bruk i rotorblader, men finnes i plastbestikk, plasttallerkener og annen plast for oppbevaring av mat og drikke. Det finnes ikke dokumentasjon på at vindturbiner er noen viktig kilde for spredning av bisfenol A, men epoxy (som finnes i turbinblader) inneholder bisfenol A.

Er det vanlig at fugler kolliderer med vindturbiner?

Vindkraft og fugl kan kollidere, men det er ikke et stort problem. Hvilken påvirkning et vindkraftverk vil ha for fugl er stedsavhengig, og varierer fra vindkraftverk til vindkraftverk, men erfaringer fra våre vindkraftverk har ikke gitt betydelige fugletap som følge av kollisjoner med turbintårn eller -blad.

Moderne vindkraftverk med moderne turbiner kan gi mindre påvirkning på fugl enn tidligere. Generelt på grunn av:

  • Mer basiskunnskap om blant annet trekkfuglruter som kan bedre utforming av vindkraftverket.
  • Utvikling av stadig mer moderne styringssystemer (f.eks. artsgjenkjenning/kunstig intelligens som kan stoppe turbiner under fugletrekk / redusere generell kollisjonsrisiko),
  • Man får færre og høyere turbiner.

Vi har i løpet av 12 års drift av Lista Vindkraftverk funnet i gjennomsnitt ett tilfelle av drept fugl per år, men her kan det være mørketall. Lista Vindkraftverk er også med i en etterundersøkelse, hvor NVE er oppdragsgiver, for å forstå virkningen vindkraftverket har for rovfugltrekk. Denne studien inkluderer 10 dagers visuelle tellinger og kadaversøk om høsten i fem år, med start fra høsten 2022. Det ble ikke registrert noen kollisjonsdrepte rovfugler under kadaversøkene i Lista Vindkraftverk i 2022.